Friluftslivblogg

Litt om uteliv på vinteren.

Enten du er mye aktiv ute på tur eller ikke, kan kunnskap om det å ferdes ute i disse kalde vintermånedene følge godt med. Derfor tenkte jeg i dette blogginnlegget å skrive kort om blant annet bekledning på vintertur, farer og risikoer med å drive vinterfriluftsliv, litt om mat og drikke og viktigheten av dette på en vintertur, samt temperatur og hvordan den kan påvirkes av vinden. Har du spørsmål? –Kontakt meg gjerne i kommentarfeltet!

Bekledning.

Fryser du lett på tur? -Ja, da er du garantert ikke den eneste. Vi er alle forskjellige, noen svetter mer enn andre og noen tåler kulde bedre. Sånn er det bare. Aktivitetsnivå er også en viktig faktor. Likevel er det ikke mye som skal til for å legge til rette slik at du skal kunne holde på varmen. Har du for eksempel hørt om 3-lags prinsippet? Dette er det viktigste prinsippet innenfor bekledning, spør du meg. Det å forhindre at man blir våt og kald er utrolig viktig og for å unngå fukt er det lurt å kle seg lagvis. Dette er nemlig hele grunnlaget for en god turopplevelse.

Vi deler gjerne lagene inn i tre kategorier:

Innerst

Mellom

Ytterst

De klærne du har innerst, altså nærmest kroppen, skal ha som oppgave å holde huden tørr og varm. Dette gjøres med å blant annet transportere bort eller absorbere svetten inn i fibrene i plagget og den beste løsningen for dette er å bruke ull eller eventuelt kunstfiber. På veldig kalde turer er det å foretrekke ullundertøy, men en lett ullblanding fungerer også. Hva som er best er opp til deg å avgjøre. Ull kan faktisk absorbere opp til 18% fuktighet uten at plagget virker vått og fremdeles beholde sin varmeisolerende evne. Undertøy i kunstfiber derimot, varmer ikke like bra som ull, men transporterer bort svetten svært effektivt og egner seg derfor godt om du er i aktivitet hele tiden. Uansett hva du velger er det viktig at plagget sitter tett inntil kroppen. Selv bruker jeg av og til en kombinasjon av ull innerst og deretter et lag med kunstfiberundertøy ytterst. Dette fordi ulla holder bedre på varmen mens det syntetiske stoffet tørker lettere. (NB: Bruk IKKE bomull. Bomull har slik som ull stor evne til å suge opp vann, men mangler «krus» og «spenst.» Stoffet mister dermed evnen til å isolere i våt tilstand, dette fordi det ikke blir luft igjen i plagget.)

Alpinsokker.

På veldig kalde dager vil jeg anbefale en langermet ulltrøye med høy hals og en lang stillongs. Gode ullsokker er også viktige. Kanskje kjenner du til alpinsokker? Slike bruker jeg mye på tur! Anbefales på det sterkeste. Dette er lange ullsokker som rett og slett strekker seg nesten helt til kneet og som varmer utrolig godt. Ønsker du ikke å ha dem så lang, er det bare å brette kruset og du har et ekstra lag langs ankelen og leggen. –Genialt.

Videre kommer lag nr.2 –mellomlaget. Dette er et mer isolerende lag og kan for eksempel være en god fleece eller en ullgenser. Også her gjelder det samme som for det innerste laget; ull tar opp fuktighet og holder godt på varmen selv i våt tilstand, mens fleece både har gode isolerende og fuktighetsledende egenskaper så vel som det tørker særdeles raskt. En fleecebukse eller en ullbukse er begge gode alternativer som nr. 2 lag for beina og som varmer godt på ekstra kalde dager.

Mellomlaget er gjerne et pause- og leirplagg som du bruker når aktivitetsnivået er lavt og når du skal holde deg i ro. Jeg bruker likevel ofte å beholde mellomplagget på de første 5-10 minuttene under aktiviteten for å bli god og varm i kroppen, før jeg deretter tar det av. Jeg velger også heller å bruke ullgenser enn fleece på kalde dager, selv om fleece har mange praktiske goder slik som glidelås og lommer, samt at fleece er lettere enn ull. Hva du velger å bruke er alt etter hva som du foretrekker best.

Lange ullester. (Tovet)

Også føttene må ha et ekstra lag! Utenpå alpinsokkene bruker jeg alltid lange ullester som jeg selv har tovet. Disse er av 100% ull og gir både mye varme og isolasjon. –Helt klart et must for ikke å fryse på beina. Det å bruke to lag sokker dobler ikke bare varmeeffekten, det reduserer også friksjonen mot foten og du unngår dermed gnagsår.

Det ytterste laget skal være både vindtett og samtidig slippe ut overflødig kroppsvarme og fuktighet fra kroppen. Det er også en stor fordel om plagget er vanntett. Her anbefaler jeg å bruke en jakke med store, gode lommer, slik at du kan ha alt av nødvendig utstyr lett tilgjengelig. En god jakke har også en stor og god hette som dekker mye av de utsatte områdene. Den bør i tillegg være såpass stor at du får plass til ekstra lag under den. Også utebuksen skal helst være vindtett og vanntett/vannavvisende. Den bør ha gode lommer slik som jakken og innvendige gamasjer i fotenden kan være lurt. Bukseseler og en bukse med høyt liv er å anbefale.

Det er mange meninger om hva som er best; bomull eller gore-tex som ytterste lag? Jeg mener begge fungerer, men min personlige favoritt er gore-tex. Den kan lett bli klam om vinteren og etter noen års bruk reduseres plaggets vanntetthet, men i skikkelig ruskevær og med kraftig vind fungerer nesten bare gore-tex.

Tynn eller tykk dunjakke?

En dunjakke er for meg også et must på vintertur. Enten du velger en tynnere variant som du kan ha under skalljakken eller en tykkere som går over skalljakken, vil dunjakken nesten alltid kunne holde deg varm og god. Den tåler dessverre ikke så godt regn og våt snø og er ikke et plagg du skal bruke under aktivitet. Den er derfor mer et pause- og leir plagg og brukes gjerne som et alternativ for en skalljakke i leir. Helt klart en smart investering. Noen foretrekker også å bruke en dunvest. Jeg har faktisk hørt at dette vist nok er Børge Ouslands favorittplagg om vinteren.

Skisko med ullsåler.

Men hva med hendene, hodet og føttene? Jo, du gjettet riktig –disse skal også holde varmen ved bruk av 3-lags prinsippet. Som nevnt tidligere bruker vi gjerne to lag med ullsokker og ullester på føttene om vinteren. Et tynt lag og et litt tykkere. Utenpå disse lagene kommer lag nr. 3 –skoen, og da som oftest en skisko. Skaff deg gjerne skisko som er to nummer for store, slik at du får plass til flere lag inni! En isolerende såle i skoen er også viktig i og med at mye av kulden går gjennom skosålen. Selv har jeg hatt god nytte av tykke ullsåler i mine skisko. Mine skisko har også «innebygde» gamasjer, og dette er noe jeg virkelig anbefaler. Om du velger å bruke skisko med gamasjer eller du har egne gamasjer spiller ingen rolle så lenge gamasjene blir brukt. Dette er helt klart et plagg som ikke bør undervurderes! Både sko og bukse kan fort bli våte om de konstant er dekket av snø og gamasjer er et god hjelpemiddel for å hindre snø å nå mellom buksen og skoen om du må vandre i dyp snø.

Dunsokker, bivuakksko og
hjemmelagde fotposer.

Skal du oppholde deg mye i leir eller på en bestemt plass i lengere tid er fotposer og dunsokker noe jeg også ønsker å anbefale. Fotposene syr du lett selv eller du finner dem for en rimelig penge hos et av forsvarets overskuddslagre og disse kan du ha og bruke i flere år fremover. Investerer du også i noen dunsokker kan jeg nesten garantere deg at du ikke fryser på føttene, det er i hvert fall min erfaring.

En vindtett lue er et must det også. Og igjen kan det være lurt å ha 3-lags prinsippet i bakhodet. Jeg bruker selv ofte en enkel lue som jeg lett kan dra ned over ørene mens jeg går og er i aktivitet. Derimot i pausene eller når jeg har ankommet leir tar jeg på meg en varmere og mer vindtett lue. Det går selvfølgelig også ann å ha på seg to tynne luer samtidig eller en buff som forsterkning over ørene. En så kaldt nattlue til bruk om natten og som alltid er god og tørr kan også vurderes.

Diverse av votter, luer, buffer mm.

Som jeg var inne på i forrige avsnitt er en buff lurt å ha med på tur. Bruk gjerne en buff av ull som du kan dra opp i ansiktet om det blåser opp og blir mye vind. Noen foretrekker også å bruke Balaclava.

Til slutt er det hendene. Hva skal til for å holde varmen? Også her gjelder lag prinsippet. De fleste velger å bare ha to lag, andre bruker faktisk tre. Det første laget bør i hvert fall være av ull. Her kan du gjerne bruke ullhansker slik at du lettere kan bruke hendene om du trenger å for eksempel reparere brenneren, lage mat eller sette opp innerteltet. Videre følger en solid vindvott som gjerne er vannavstøtende. Den kan sammenlignes med skalljakken som du har over ullundertøyet og skal være det plagget som stopper vinden i å kjøle ned fingrene. (Er man på langtur eller lengere ekspedisjoner bruker enkelte gjerne et lag med fleecevotter mellom ullhanskene/ullvottene og vindvottene.) Selv varierer jeg mye på hvilke votter jeg bruker alt etter hvordan værforholdene er, men i leir er det greit med noen gode votter som holder deg ordentlig varm selv med liten aktivitet. Da kan dunvotter være det beste alternativet.

Og du; husk at det ikke er klærne som produserer varmen! De hjelper deg bare å holde på den –akkurat slik som en termos. Det er nettopp du selv som må gjøre oppvarmingsjobben.

Legger ved en god link om hvordan en ekte polfarer bør kle seg:
Oppdrag Nansen -bekledning (Hentet fra nrk og tv-programmet "Oppdrag Nansen.")

En god natts søvn sikrer trivsel på tur. Foto: Sissel Moen

Hvordan få en god natt søvn?

Det å holde varmen gjennom natten er ikke alltid like lett og kan for mange være den mest utfordrende delen med å være ute på tur i vinterhalvåret. Har du sovet dårlig på tur, har du sikkert merket at det gir deg en dårligere turopplevelse. Likevel er det ikke mye som skal til for å i hvert fall tilrettelegge for en god natt søvn. Under følger noen enkle tips:

Lag en god sengeplass: Unngå kongler og røtter og tråkk snøen godt sammen under deg om du skal overnatte i telt. For å lage en flat og «myk» seng som både føles bedre å ligge på og som isolerer mot den kalde bakken, kan du for eksempel bruke granbar eller kvister under liggeunderlaget for å skape en avstand mellom deg og bakken. Det er også viktig å ha et godt liggeunderlag. Mange er ofte veldig opptatt av soveposens komforttemperatur, men vel så viktig er et godt liggeunderlag! På vinteren duger ikke et tynt skumunderlag og man må dermed enten bruke et oppblåsbart (gjerne med dun) eller flere tynne skumunderlag oppå hverandre. Begge deler fungerer, men et oppblåsbart er nok mest behagelig. Noen velger også å bruke en kombinasjon av både et skumunderlag og deretter et oppblåsbart oppå.

Kle deg riktig: Du bør ikke ha mer enn ullundertøyet på deg i soveposen. Bruk gjerne noen tykke ullester på føttene og eventuelt en ullgenser om det er ekstra kaldt ute, men pass på å ikke kle på deg for mye. Lue er obligatorisk. Klærne du sover i må være tørre –ta heller på deg de våte klærne når du er i aktivitet neste morgen. Husk spesielt å skifte sokker da disse ofte er fuktige etter en lang dag i tette skisko.

Få i deg mat: Det er viktig å spise før du legger deg. Det er altså kroppen din som er komfyren, ikke soveposen. Derfor er det viktig å spise godt før du legger deg, slik at kroppen har noe den kan forbrenne. Legger du deg uten å spise, henter kroppen energi fra lagrene og du våkner opp med energiunderskudd, noe som ikke er bra. Likt som å spise er det selvsagt også viktig å gå på do får du legger deg. Hvorfor bruke energien på å varme opp noe unødvendig? –Da er det heller bedre å kvitte seg med det!

Isolerende plagg: Ta gjerne med jervenduk, «grevling», lakenpose eller en innerpose i tillegg til soveposen om du velger å bruke en vanlig 3-sesongspose. Akkurat slik som med 3-lags prinsippet når det gjelder bekledning, kan vi bruke flere lag også for soveposen. Noen velger også å bruke to sommerposer utenpå hverandre for ikke å fryse om natten. Selv har jeg en vinterpose, men på turer hvor det er ekstra kaldt og temperaturen gjerne synker under ti minusgrader har jeg med meg en innerpose laget av ull. Den er sydd ut av et ullpledd og garanterer meg varme selv på slike kalde turer. -Prøv det gjerne selv, den er ikke vanskelig å lage!

Kveldsgymnastikk: Å legge seg kald i en sovepose har ingen hensikt. Det blir som å fylle kalt vann på en termos for deretter å forvente at det skal varme seg opp. Skal man beholde varmen gjennom natten er det viktig med god blodsirkulasjon i alle deler av kroppen. Du bør være varm FØR du legger deg i soveposen og eventuelt bevege deg aktivt i soveposen for å beholde noe av varmen. Derfor kan det være lurt å gjøre litt lett kveldsgymnastikk og desto flere dere er –desto morsommere blir det! Knebøy, spensthopp, løping i motbakke og forskjellige leker kan være eksempler på gode øvelser hvor du garantert blir varm. Hva med å benytte muligheten mens du pusser tennene like før du går og legger deg? Hvem klarer flest knebøy? –Ha en konkurranse da vel! :)

Ulike håndvarmere.

Varmeflaske: Bruk de hjelpemidlene du har! Ved å fylle en vannflaske med varmt vann som du koker rett før du går og legger deg i soveposen kan du lett sikre nattesøvnen på tur. Da har du nemlig laget en egen varmeflaske! Men pass på: ikke alle drikkeflasker tåler såpass varmt vann! (Nalgene flaske fungerer perfekt til dette formålet.) Tre også en sokk eller lest rundt flasken for å både forhindre at varmen siver ut så lett, samt for å forhindre at du brenner deg på flasken. Et annet hjelpemiddel for å holde varmen i kulden er ganske enkelt håndvarmere. Disse får du kjøpt overalt til en billig penge og de kan brukes gang på gang. –Anbefales sterkt om du lett fryser på tur!

Solbriller er en lur ting!

Under bekledningsdelen ovenfor nevnte jeg bevist ikke solbriller i håp om at du som leser selv skulle huske på dette. For solbriller, ja det er en lur ting å ha på tur! Har du noen gang tenkt på hva som egentlig kan skje dersom du ikke bruker solbeskyttelse i form av solbriller på vintertur? –I verste fall kan du faktisk bli snøblind. Snøblindhet oppstår fordi øynene utsettes for intens ultrafiolett stråling fra snøen og er en form for brannskade. Du får en stikkende følelse i øynene, alt blir hvit og deretter helt mørkt. Det er derfor veldig viktig å beskytte øynene for sollys når du er på tur.

Størst risiko for snøblindhet er det ved overskyet vær og flatt lys. Derfor; bruk alltid solbriller på fjellet om vinteren og husk å få ordentlige briller som holder UV-strålene ute!

Uten mat og drikke...–duger helten ikke!

Å ha både med seg og på seg gode klær er viktig på en vintertur. Like viktig er det å få i seg nok god og energirik mat. På tur bruker kroppen mer energi enn vanlig og får du ikke tilført nok energi kan du bli slapp, trøtt, irritert og ukonsentrert. Mat på tur skal altså ha som oppgave å dekke kroppens behov for energi. I tillegg er små matpauser med matlaging, prat og selskap for mange viktig for turopplevelsen.

Skal du på langtur, spesielt om vinteren, må du ta hensyn til kroppens tre hovednæringsstoffer. -Disse er fett, karbohydrater og proteiner og bidrar til å opprettholde et kosthold som kan gi deg mye overskudd på tur. Men hvorfor trenger vi egentlig disse? Jo, la oss for eksempel ta for oss fett først. Fett er en viktig isolasjonskilde som bidrar til å holde en jevn kroppstemperatur. Dette gjøres ved at overskuddet av fett lagres i kroppens fettvev og dermed blir det fettet som ligger lagret like under huden, altså underhudsfettet, som et isolerende lag som isolerer godt mot kulden. Ikke bare isolerer fett, det er også det mest energirike næringsstoffet og en særdeles viktig energireserve i kroppen.

Karbohydrater forsyner kroppen med energi og du trenger dette for å holde kroppen opplagt på en vintertur. Dette næringsstoffet fordøyes lett og tas raskt opp i kroppen hvor det videre omgjøres til energi. På vinterturer forbrenner du gjerne ekstra mye energi og derfor er det viktig å se til at du får i deg nok karbohydrater. –Både langsomme karbohydrater, så vel som raske.

Til slutt kommer proteiner. Proteiner gir deg samme mengde energi som karbohydrater, men siden proteiner har så mange andre viktige funksjoner, er det ugunstig å benytte protein til energi i samme grad som fett og karbohydrater. Proteiner deltar på mange forskjellige måter i alle livsprosessene i kroppen, men på tur trenger vi proteiner til å blant annet bygge opp muskler samt reparere celler og vev som blir skadet.

Skal du kunne yte maksimalt på en tur, bør kostholdet ha det rette forholdet mellom karbohydrater, fett og proteiner. Selv bruker jeg ofte en regel som tilsier at inntaket av mat generelt i hverdagen burde ligge på ca. 55% karbohydrater, 30% fett og 15% protein. Er jeg derimot på en lang og delvis fysisk krevende tur, øker jeg gjerne mengden av karbohydrater, rett og slett for å sikre at nivået på blodsukker og glykogen holder seg stabilt. En annen viktig ting er det å faktisk få i seg nok mat på tur. Hvor mange kalorier du bør få i deg varierer enormt fra person til person, men som oftest ligger anbefalingen på mellom 2000-3000 kalorier daglig. På vintertur skal du legge til 1000 kalorier og gjerne enda mer på lengre og tyngre ekspedisjoner. Akkurat dette må jeg innrømme at jeg selv ikke er så særlig flink på, men ved hjelp av kostholdsplanleggeren (link nederst på siden) har det blitt enklere å planlegge et mer gunstig kosthold på tur. –Anbefales!

Samtidig som mat er viktig, må du ikke glemme å få i deg nok væske! Dette kan for mange være vanskelig, siden du på en krevende vintertur ofte må drikke mer enn det tørsten tilsier. Gjennom svette, ånding og fordamping fra huden, mister kroppen mye væske i løpet av en dag og får du ikke i deg nok drikke kan det få konsekvenser. Du kan føle deg slapp eller få vondt i hodet og dette er ofte de første tegnene på dehydrering. Derfor; drikk ofte! Og du? –Her kommer et tips: Ha alltid vannflasken på deg, enten i en lomme på jakken eller hengende i et snøre rundt overkroppen. Da vil du både ved hjelp av kroppsvarme kunne forhindre at vannet fryser, samt at du i tillegg får en påminnelse om å drikke.

Likt som med varm mat, er også varm drikke et must på vintertur. Kakao, urtete og buljong er noen eksempler på ikke-vanndrivende drikker som du fint kan drikke på vintertur. Derimot en rekke ulike typer te, samt kaffe (og alkohol) er svært vanndrivende drikker som du helst burde unngå.

Over til kanskje det aller viktigste; Hvor mye skal du egentlig drikke på en vintertur? Igjen er det store forskjeller fra person til person, men jeg vil anbefale minst 2 L væske i løpet av døgnet. –Helst mer. Skal du klare å få i deg 2 L vann per dag på en langtur er du avhengig av å smelte snø og må dermed sørge for å ta med deg en bensinbrenner. NB: dette tar tid… Så sørg for å starte så tidlig som mulig med snøsmeltingen.

Termos på vintertur er så klart obligatorisk.

Vind og vær.

Ja, da begynner dette blogginnlegget å gå mot slutten, men en ting jeg ønsker å fortelle litt mer om er vindens effekt og hvordan vinden kan påvirke den opplevde temperaturen. Dette er en viktig del av det å kunne ferdes ute på vinteren, særlig på vindutsatte steder. Det er rett og slett noe man må lærer seg og med litt erfaring blir dette en vanesak.

Du vet kanskje hva effektiv kulde innebærer fra før, men en grei definisjon lyder slik:

Temperaturen som er på gradestokken kan være en gitt temperatur, men du kan føle en annen temperatur på kroppen, avhengig av hvor mye vind det er der du befinner deg.

Dette skildrer ganske enkelt sammenhengen mellom følt temperatur og den faktiske temperaturen som påvirkes av vinden. La meg ta et eksempel:

Du har -10 grader på gradestokken kombinert med frisk bris (10,5 m/s vind). Hva vil den effektive kulden være da?

Om du tar en kjapp titt i tabellen under, ser du lett at dette vil gi en effektiv kulde på -20 grader. Dette betyr at det vil kjennes betraktelig kaldere enn hva gradestokken opplyser om, dette som følge av vinden.

Likeså vil -5 grader i luften, raskt kunne kjennes som for eksempel -12.

Om du ønsker mer informasjon om effektiv kulde, kan du besøke yr sin nettside på linken under.